St. Hallvard-guttene

 

Tur til Roma 2018

Spontan applaus! - Lørdag 17. februar I Peterskirken: Ros fra kardinalen - Søndag 18. februar San Carlo al Corso: ”Praktfullt” - Mandag 19. februar San Carlo ai Catinari: ”Slankere og sunnere” - Tirsdag 20. februar San Carlo ai Catinari: ”Slankere og sunnere” - Tirsdag 20. februar Santa Maria in Trastevere: ”St. Hallvard-guttene viste oss kirkens ansikt.” - Onsdag 21. februar
 
 

Spontan applaus! – Lørdag 17. februar

St. Hallvard-guttene er på sitt årlige besøk i Roma, og det har startet bra. Lørdag 17. februar, hadde koret sin første opptreden. Ledet av dirigent Hans Martin Molvik, og med kantor i Grønland kirke, Olav Rune Bastrup, ved orgelet, sang guttene under messen i kirken Sankt Antonio av Padova i Via Merulana. Koret ble møtt med spontan applaus.

 

Guttene sang Alta Trinita (fra 1400 tallet), Attende Domine (fra ca. 900-tallet), Ubi Caritas av den norske, 36 år gamle og USA-bosatte, komponisten Ola Gjeilo, Miserere Mei Deus av Allegri, Kyrie og Sanctus fra Missa Simplex (900-tallet), O Bone Jesu av Ingegneri og Ave Verum av Mozart.

 

Noen sekunder etter at de hadde avsluttet messen med å synge Ave Regina av Orlando di Lasso brøt det ut spontan applaus fra benkeradene. I en katolsk kirke er slikt uvanlig . I en konservativ kirke som Sankt Antonio av Padova er det ganske uhørt. – Stort sett sang vi bra i dag, er dirigent Hans Martins korte oppsummering. – Den beste Ave Regina vi har gjort, inkludert øvelser, er dommen fra korets manager Bernd Klare.

 

Kirken Sankt Antonio av Padova (Italiensk: Sant’Antonio da Padova all’Esquilino, Latin: S. Antonii Patavini de Urbe) er hjemmet til fransiskanerbrødrene i Roma, og oppkalt etter fransiskanermunken som var Frans av Assisis viktigste medhjelper da ordenen ble bygget opp. St. Hallvard-guttene har sunget i denne kirken utallige ganger før. Det er fra fransiskanerne at St-Hallvard-guttene har fått sine karakteristiske kapper. Fargen er annerledes, men utformingen er basert på fransiskanernes tradisjonelle munkekappe og -kutte. Kirken og klosteret deres ble bygget så sent som i 1888 da munkene ble tunget til å flytte fra sitt tidligere hjem i Santa Maria i Aracoelito. Dette fordi myndighetene trengte plassen slik at de kunne bygge det gigantomane minnesmerket over Victor Emanuel II. Siden 1960 har kirken vært en såkalt titulær kirke. Det vil si at kirken er sete for en kardinal.

 

Dagens kardinal prest er Cláudio Hummes fra Brazil, en kjent frigjøringsteolog som ofte ble nevnt som en mulig etterfølger til Pave Johannes Paul II, og som også er en nær venn av den nåværende paven. Kardinalen er øverste leder for kirken Sankt Antonio av Padova i Via Merulana.

 
 

I Peterskirken: Ros fra kardinalen – Søndag 18. februar

”Kraftfullt, og samtidig veldig mykt”. Slik beskriver kardinal Angelo Comastri sangen til St. Hallvard-guttene. Koret fra Oslo er det eneste guttekoret i Nord-Europa som har en stående invitasjon fra Vatikanet til å synge som liturgisk kor i Peterskirken, og søndag 18. februar var koret igjen tilbake i det enorme kirkebygget for å synge under messen. Kardinal Comastri er Vatikanstatens mektige generalvikar og erkeprest for Peterskirken. Generalvikaren er utnevnt av paven, og Vatikanstatens høyest rangerte embedsmann. Kardinal Comastri er ansvarlig for Vatikanstatens administrasjon, både åndelig og materielt, og denne søndagen var det han selv som forrettet messen. Etterpå tok han seg tid til et personlig møte og en hyggelig prat med guttene fra Norge. Tilstede på møtet i sakristiet med en smørblid og svært imøtekommende kardinal var også Peterskirkens kapellmester og hovedorganist. At kapellmesteren sørget for at ”Maestro Molvik” og koret fikk et privat møte med kardinalen er i seg selv en svært hyggelig tilbakemelding for dirigent og kor. Både kardinalen og kapellmesteren ga honnør for det arbeidet som er nedlagt, og understreket hvor velkomne St. Hallvard-guttene er til å synge i Peterskirken. Responsen blant de vanlige tilhørerne i kirken denne søndagen var også særdeles positiv. Da Kardinalen etter messen over høyttaler-anlegget takket St. Hallvard-guttene for den fine sangen brøt det ut applaus inne i Peterskirken. Det er andre dag på rad at koret opplever spontan applaus inne i en kirke etter å ha sunget under en messe.

– Det er jo litt rart, men veldig stas, sier korets manager Bernd Klare. Mottakelsen vi får forteller at det å komme hit ikke bare er godt for koret, men at vi også gir tilhørerne noe de setter stor pris på.

En ting som italienerne i Peterskirken undret seg over var hvordan korets musikalske ledelse hadde klart å få så unge gutter til å huske utenat så mye komplisert musikk og vanskelige tekster på latin.

”- Barne-hjernen er fantastisk, er svaret til dirigent Hans Martin Molvik. ”- Det virker som de unge koristene har en egen evne til å absorbere musikken rett inn i langtidshukommelsen for deretter å hente den fram igjen på en måte som de fleste voksne mangler. Barns evne til å huske ting blir antagelig ofte undervurdert.”

 
 

San Carlo al Corso: ”Praktfullt” – Mandag 19. februar

En engasjert sogneprest i kirken San Carlo al Corso var svært tydelig da han skulle vurdere St. Hallvard-guttenes innsats under messen han forrettet mandag 19. februar.

– Det var ”stupendo”, aldeles praktfullt.

Sognepresten, Don Gianni Vago, fortalte at han selv hadde sunget i mange kor, ”men aldri på så høyt nivå som dette. St. Hallvard-guttene er det beste guttekoret jeg noensinne har møtt”.

San Carlo al Corso er en katolsk kirke som ligger i Via del Corso, en av Romas hovedgater. Kirken er viet de to helgenene Carlo Borromero (1538-1584) og biskop Ambrosius av Milano (338-397). Den første er en av de viktigste helgener fra motreformasjonstiden, kjent for sitt reformarbeid, sine bestrebelser på å stoppe spredningen av protestantismen i Sveits og sin innsats under den store pesten i 1576-1577. Den andre, Ambrosius, er en av de fire første kirkelærerne. Han var også en pioner når det gjaldt å bruke sanger og hymner, og den første som brukte ordet ”messe” om nattverdsfeiringen.

Men kirken San Carlo al Corso er for nordmenn mest kjent som kirken i Roma som inneholder Olavsalteret, viet St. Olav som døde under slaget på Stiklestad i 1030, og som året etter ble erklært som helgen av biskop Grimkjell. Det lille kapellet har et stort bilde som viser St. Olav etter at han har beseiret en drage, det vil si hedendommen. Det ble innviet i 1893, på dagen 50 år etter den første lovlige katolske messe i Norge siden reformasjonen. Olavsalteret gjør at San Carlo al Corso er en kirke i Roma mange nordmenn har et forhold til og besøker når de er i byen.

San Carlo ai Catinari: ”Slankere og sunnere” - Tirsdag 20. februar
 
 

San Carlo ai Catinari: ”Slankere og sunnere” – Tirsdag 20. februar

Tirsdag 20. februar holdt St. Hallvard-guttene en konsert i kirken San Carlo ai Catinari. Kirken ble bygget i 1637 av milanesere i Roma. Den fikk navn både etter deres hjemlige helgen Carlo Borromero, og etter pottemakerne som den gangen holdt til i området der kirken ligger. Kirken har den tredje største kirkekuppelen i Roma, og har siden 2007 vært sete for den argentinske kardinalen Leonardo Sandri, en av den katolske kirkes mest erfarne diplomater. Siden kirken ble bygget er det Barnabiter-ordenen som har stått for prestetjenesten. Klosteret deres ligger like inntil kirken. Under det store jordskjelvet som rammet Italia for et par år siden oppsto sprekker i vegger og tak i kirkerommet som gjør at det ikke lenger er tillatt å bruke denne delen av bygningen. Den ansvarlige presten, barnabiteren Padre Rodrigo Nilo fra Chile, fortalte litt frustrert at de hadde finansieringen klar, 5 millioner euro, men at ordenen fortsatt ventet på de nødvendige tillatelser fra italienske myndigheter før de kunne sette i gang med restaureringen. Derfor sang ikke St. Hallvard-guttene under en messe, men holdt isteden en konsert i en av de store korridorene som forbinder kirken med klosteret. Etterpå roste Padre Rodrigo koristene for flott utført sang. Han husket godt fjorårets konsert, og mente St. Hallvard-guttene hadde hatt stor musikalsk fremgang.

Korets stemmepedagog Daniel Norum er enig i at St. Hallvard-guttene er merkbart bedre i år sammenlignet med da de opptrådte i Roma i fjor.

– Koret er mer homogent, mer samla. Vi synger slankere og sunnere, og er mer stabile teknisk. Koret har et større musikalsk overskudd. Alle har jobbet sammen mot et felles mål, og veldig mange av sangerne har vært opptatt av å bli bedre og har vært motiverte for å jobbe målrettet. Det er mye av forklaringen på det vi har oppnådd sammen.

 

 
 

Santa Maria in Trastevere: ”St. Hallvard-guttene viste oss kirkens ansikt.” – Onsdag 21. februar

St. Hallvard-guttene avsluttet sitt besøk i Roma denne gangen i bydelen Trastevere. Navnet betyr ”Trans Tiberim” – ”På den andre siden av Tevere (Tiber)”. For to tusen år siden var Trastevere kjent som en røff arbeiderbydel med mange innflyttere og marginale grupper, og bydelen ble et samlingssted for jøder og de første kristne. I dag er Trastevere kjent som Romas mest pittoreske bydel, med et nesten intakt gatenett fra middelalderen, og et enormt antall restauranter, barer og små butikker. Den siste kvelden i Roma, onsdag 21. februar, sang koret under messen i Santa Maria in Trastevere. Kirken stammer fra 200-tallet, og er dermed en av Romas og kristendommens aller eldste kirker. På 300-tallet bygget Pave Julius I (337-352) kirken om til en basilika. Grunnplanen fra den gang er beholdt selv om kirken er blitt ombygget og utvidet en rekke ganger. Det var i Santa Maria in Trastevere man antar at de første helt åpne kristne gudstjenester i Roma ble holdt. Kirkens alder og historie gjør at det oppfattes som prestisjefylt å bli invitert til å synge der.

 

Denne kvelden var det presten Lambert Tonamon fra Guinea-Conakry som forrettet messen. Han fortalte at dette var noe han kun gjorde på onsdager. Ellers i uken arbeidet han ved Vatikanets kontor for migranter og flyktninger, der han var koordinator for Afrika. Presten roste koret fra Norge for sin disiplin og sangkvalitet, men det han var mest opptatt av var korets framtoning:

”- Det var vakkert å se ung og gammel synge sammen, unge gutter og gråhårete menn, og korister med røtter forskjellige steder i Afrika, i Asia, i Sørøst-Asia og i Europa. Kirken er en stor familie. I dette livet må vi bygge broer mellom generasjoner og folk, og koret gav oss et godt kart over kirken. St. Hallvard-guttene viste oss kirkens ansikt.”